Dag 21 - Kaffepause

De av dere som følger oss på snapchat (på TradeForHope) vil ha lagt merke til at vi har fått med en ny mann på laget – nemlig Dan Cato, som i tillegg til å være en bunnsolid følgebilsjåfør er en god venn, støttespiller og snapchatentusiast fra Klepp Stasjon. Oppdateringene vil nok fortsette å komme hyppig også de neste dagene, og det anbefales at de sjekkes med lyden på (har dere gjort det i dag vil dere også ha sett at oppholdet på Hotell Ivar Aasen har gjort inntrykk, særlig på noe av reisefølget...)

Dagen i dag startet med en ekstra kopp kaffe til frokosten, som vitnet om at vi har kommet frem til vår siste, kjærkomne hviledag. Det er noe med den kaffekoppen… som så ofte henger sammen med godt fellesskap, den gode samtale, eller bare en liten pause i hverdagen. Mang en syklist vil fortelle at kaffepausen er en sentral del av enhver økt. Så også for oss, og gode kaffekopper har vi vært heldige å ha hatt mange av underveis – ikke minst takket være gode venner hos Kaffa, som når vi spurte om råd sponset oss med utstyr og kaffe fra aller øverste hylle (kjøpt av kaffebønder som har fått en god pris for det de har produsert, noe vi i Others setter veldig pris på!).

Dagens morgenkaffe ga blant annet en anledning til å kjenne på takknemlighet for det vi har vært så heldige å få oppleve så langt på turen. Og takknemlighet for at vi på vår måte har mulighet til å bidra til et arbeid som betyr noe for andre medmennesker.

I Bangladesh drikkes det lite kaffe, men desto mer te. Også her er tekoppen ensbetydende med fellesskap, og ikke minst gjestfrihet. Om du vanker i de mest velbemidlede kretsene, eller om du er på besøk hos en alenemor i et slumområde i Dhaka, slik undertegnede nylig var for å møte en av Others sine produsenter – det lages alltid te, og kjeks, bananer, og chanachur danderes pent på asjetter. Man snakker om barn, været, fremtidsdrømmer og livet forøvrig. Når man møtes erfarer man nesten alltid at man er mer like enn man er forskjellige, uansett hvor radikalt ulike de omstendigheter man lever i måtte være. Og det er noe av det som er kjernen i det Others står for.

For øvrig – proffsyklister som vi jo nå har blitt, benyttet vi hviledagen til å sykle 5 mil, blant annet over en topp på 500 meter over havet for å komme oss litt videre, til Nordfjordeid. En i overkant bratt grusvei til tross – det ble selvfølgelig tid til en kaffepause underveis. Og det i særs vakre omgivelser. Vi kan trygt si at sykkelidyllen gjorde comeback i dag!

Har vi nevnt at været har snudd? Vi gleder oss til turens siste uke!