Dag 15 - Regn og en akkurat passe tung følgebil

Uke tre startet med friske ben, freshe sykler, strålende solskinn og en hyggelig seanse hos Kitch’n Mosjøen der vi også fikk en god prat med avisa Helgelendingen. Vanskelig å se for seg en bedre start på en mandag enn å kunne dele det glade budskapet om Others og Kitch’n Foundation med folket bak nettstedet helg.no.

Kyrre og co. hos Bredesens sykkelverksted hadde sørget for at syklene nok en gang var i topp stand. Der fikk vi også igjen erfare at lokalkunnskap er bedre enn Google, da de kunne fortelle at mye av Fv244 som vi hadde tenkt å ta for å unnslippe E6 var en grusvei – lite optimalt for landeveissykler. Dermed ble vi rådet til å holde mot venstre når vi kom til en gård med en rød låve og en dam foran, og så sykle over hengebrua som det også gikk an å kjøre over med bil.

Etter litt mer grus enn vi hadde regnet med, kom vi frem til en betydelig spinklere og smalere bru enn vi hadde regnet med. Det håndmalte skiltet gjorde det klart at kjøring foregikk på eget ansvar og at bruen tålte maks 2 tonn. En rask titt på bilens spesifikasjoner kunne fortelle at bilen veide 1,95 tonn inkludert sjåfør (skjønt – hvilken sjåfør??). La oss bare si at broen antakeligvis gynger fremdeles, men vi kom oss over alle mann, fikk roet nervene med en kaffekopp, og kommet oss trygt tilbake på E6 der vi valgte å forbli resten av dagen.

Med ekstra drahjelp i dag fra ekspedisjonens yngste, Clement, var vi en enda mer fotogen sykkelgruppe enn vanlig (bare se på bildene!), og det gikk unna i tillegg. Dype samtaler ble det få av grunnet trafikkstøyen, men høydepunkter var det nok av likevel:

  • Vi kjørte forbi hjemstedet til Marcus og Martinus! (De var visst ikke hjemme…)
  • Vi kjørte gjennom porten til Trøndelag, som i motsatt retning er porten til Nord-Norge, nok en motiverende milepæl
  • Vi fikk endelig satt regntøyet på en skikkelig prøve.

Det trengs nemlig kun ett stikkord for del to av dagen: REGN. Det inntraff etter ganske nøyaktig halvkjørt etappe, og de siste 75 km. ble vi så våte som det er mulig å bli. Desto deiligere å trille inn til Trones litt utpå kvelden, vrenge sokkene, og konstatere at vi nå er over halvveis!