Dag 24 – En litt annerledes by

Vi har kommet frem til Bergen. En litt annerledes by.

Lapskausen er annerledes her. Den er rett og slett usedvanlig god! Vi fikk i dag servert Bergensk lapskaus hos Frelsesarmeen Ladegården. Midt i blinken for sultne syklister, og maten ble bare enda bedre når den ble servert av gjestfrie og omsorgsfulle mennesker fra menigheten og velferdssenteret i Ladegården. Takk til dere alle for et oppmuntrende måltid!

Sola ser annerledes ut her. Når vi har sett oss om har vi egentlig trodd at det har vært tåke og yr i hele dag. Men vær-appene på telefonene våre forsikrer oss om at det er sol her i skrivende stund, så vi får konkludere med at den bare ser annerledes ut her. Vi har skjønt såpass at Bergenserne har gledet seg til å se den.

Byplanleggingen er kanskje også litt annerledes. Der man som regel ville sett etter et flatt og fint område når man skulle grunnlegge en by, valgte Bergens grunnleggere å finne et område med unormalt mange bratte bakker. I hvert fall opplevde vi det sånn på vei innover i dag. Men bevares, bratte bakker er ikke noe problem for topptrente syklister som oss.

Førsteinntrykket av Bergen er ellers at det er en by som bebos av særdeles mange positive og hyggelige mennesker. Og selv bare på våre korte visitter rakk vi å se mange Others-handlenett bli solgt mens vi var i Kitch’n-butikkene i Knarvik, Åsane, Galleriet og Bergen Storsenter. (Fine blomster fikk vi også, fra Mester Grønn!). Det varmer, herfra til Bangladesh.

Når det gjelder selve syklingen gikk veien ned til Bergen via en rolig og fin landevei nedover Radøy. Med en etappe på kun 7 mil rakk vi bare så vidt å få de etter hvert litt tunge lårene opp i marsjfart før vi plutselig var fremme.

Vi gleder oss nå litt ekstra til de resterende etappene. Vi kan nemlig se frem imot å få bredskuldra drahjelp som skal ta all motvind herfra til Lindesnes! Diverse gjestesyklister henger seg på over de neste par dagene, og det skal bli riktig så gjevt. De skal bli behørig introdusert etterhvert!

Dag 23 - Gjesteblogg av Sjåfør og altmuligmann Dan Cato Olsson

Undertegnende våknet til fuglesang og saubrek kl.06.00.

Ellers var det blikkstille på Yndestad gard.

Søvnen ble gneget ut av øynene og gardinene trukket fra.

For et syn. Morgenduggen låg som et lokk over den lille dalen.

I det fjerne hørtes det lille fossefallet som forsyner det nærliggende vann med friske dråper.

Cellene eller som Jan Størksen ville si ”Cella” roterte rundt i knollen for å prøve å samle seg.

Det var en rar følelse når jeg utfra intet hørte fiskestanga som sto uti skuret ropte på meg med svake pust.

Jeg tassa ut i den kjølige morgendisen, tok stanga og vandret bekymringsløst ned til vannet.

Stillheten var nesten ikke til å bære, eneste som ga lyd med svake ”blub” var auren som brøt vannflata i håp om en godbit. Så vakkert!

Det ble ingen fisk!!

 

Nok fjas.

Etter en vidunderlig frokost med lokal håndrøket laks, frittgående fjellhønsegg og hermetisert leverpostei fra stabburet, servert av ingen ringere enn høvdingen selv. Her snakker vi gjestfrihet i det øverste sjiktet. Da var vi klar for etappe og dag nr.23.

Vi er 5 i følge.

Jan ”Neinågårjegogleggermeg” Størksen.

Helt fremst når det kommer til logistikk.

Bo Christoffer ”Erduseriøsnå,neijegliggerikkeistjerneformasjonpåsnap” Brekke.

Ferje ansvarlig med mer flaks en han har lov.

Andrew ”Jegermedpåaltbaredetergøy” Hannevik.

Humør ansvarlig. Han presser de andre til det ytterste innen for denne profesjonen.

Johannes Worsøe ”Litttevenstrejaståderneilittmeretilhøyre” Berg.

Fotografen vår som foreviger turen.

Dan Cato ”skalviståherlenge?” Olsson

Sjåfør, matmor og kaffebrygger.

Hver etappe begynner rimelig likt. Jeg stapper nøkkelen i tenningslåsen og vrir om. Setter bilen i første gir. Ja da er det jo bare å begynne å kjøre. Jeg vet det høres vanskelig ut. Men for dem som kan det, ja da er alt lett.

På min høyre side i bilen så sitter alltid fotografen.

Den mannen imponerer meg en hel haug.

Jeg ville ha løyet om jeg sa den kroppen er skapt for fart.

Det er jo selvfølgelig mange grunner til det.

Men hovedgrunnen er nok lengden fra hårståta til fotbladet.

Vekt innvirker muligens også en smule.

Men å se den mannen med et fotografiapparat rundt halsen på E39, springene i nedoverbakke med våre yndende objekter i farlig høyt tempo (ja dem er målt til 70km/t. Det går unna) så er det ikke annet enn å ta av seg hatten.

For en fysikk, for en presisjon. Når den godeste Jossemann kommer inn i bilen å du hører ikke et pust. Skinnet kan bedra. Mannen er topptrent.

I dag har vi kjørt gjennom vakker natur, som vi har gjort hver dag.

Det som skiller denne dagen fra veldig mange andre dager er sol og temp.

To ferjer som naturlige hvilepunkt.

Det kan være slitsom å kjøre må vite, får fort vondt i ryggen av å sitte så lenge. Apropos ferjer. Andrew kommer etter turen å legge inn et forslag til stortinget om å flytte ferjeleiene rundt om i Norge litt høyere opp så det ikke blir så slitsomt å sykle over alle fjellpartiene. Et svært godt forslag!

Etappen i dag var 13.4 mil. For utrente så forstår jeg at det høres uoverkommelig ut. Men for en sjåfør som meg så gikk denne etappen også som en lek.

Destinasjonen var Austrheim.

Ankomst i 21 grader og strålende sol gjør at stiv rygg tom tank og slitte dekk blir totalt overskygget.

Nå og da er sjåførlivet en fryd!

Ja det stemmer det. Det har blitt syklet i dag og!

 

Dag 22 - Dumme naut

Det så ut som om det var det kuene tenkte om oss da vi passerte dem på vei over heia fra Førde til vakre Yndestad Gard i Fjaler, der et fantastisk hyggelig vertskap tok imot med åpne armer, i strålende sol.  Mulig kuene hadde et poeng i tilfelle, for veien var vel ikke helt tilpasset oss og våre sykler med bratte bakker både opp og ned, i stor grad på grus. Her vi sitter og venter på husets ovnsbakte kylling, tenker vi vi valgte rett. Vi sparte 4 mil og kom fram i god behold, både sykler og syklister.

Det har i det hele tatt vært en flott tur, de 14 milene fra Nordfjordeid til Yndestad. Fjell, fjord, trange daler, vakker natur og hyggelige mennesker.  Over 1600 høydemeter kjennes godt i beina, i hvert fall på toppen av de over 2200 kilometerne vi har syklet siste tre uker. Men i morgen er vi klare for nok en dag på sykkelsetet.

I Førde møtte vi også et knippe engasjerte Kitch’n folk, som ville hilse på – både noen som var på jobb, og noen som ikke var på jobb. Besøket var annonsert både på butikkens og senterets facebook-sider, og I løpet av den korte tiden vi var der, ble det solgt flere Others handlenett. De hadde også lagt opp til en minikampanje, så alle som kjøpte nett mellom kl. 14 og 15, ble med i trekning om 6 gavekort. Utrolig inspirerende og motiverende å møte så interesserte og engasjerte mennesker!

Det er nesten utrolig å tenke på at vi er i gang med fjerde og siste uke. Det har på et vis gått veldig fort, samtidig som det føles som en evighet siden vi sto på Nordkapp og lette etter hverandre i tåka. Humøret er fremdeles på topp, og vi syns i all beskjedenhet at dette går veldig bra. Ja, overraskende bra! Vi ser fram til de siste seks dagene og håper værmeldinga holder hva den lover.

Yndestad Gard er i hvert fall et godt sted å være, så dette blir en god kveld og natt!

 

Dag 21 - Kaffepause

De av dere som følger oss på snapchat (på TradeForHope) vil ha lagt merke til at vi har fått med en ny mann på laget – nemlig Dan Cato, som i tillegg til å være en bunnsolid følgebilsjåfør er en god venn, støttespiller og snapchatentusiast fra Klepp Stasjon. Oppdateringene vil nok fortsette å komme hyppig også de neste dagene, og det anbefales at de sjekkes med lyden på (har dere gjort det i dag vil dere også ha sett at oppholdet på Hotell Ivar Aasen har gjort inntrykk, særlig på noe av reisefølget...)

Dagen i dag startet med en ekstra kopp kaffe til frokosten, som vitnet om at vi har kommet frem til vår siste, kjærkomne hviledag. Det er noe med den kaffekoppen… som så ofte henger sammen med godt fellesskap, den gode samtale, eller bare en liten pause i hverdagen. Mang en syklist vil fortelle at kaffepausen er en sentral del av enhver økt. Så også for oss, og gode kaffekopper har vi vært heldige å ha hatt mange av underveis – ikke minst takket være gode venner hos Kaffa, som når vi spurte om råd sponset oss med utstyr og kaffe fra aller øverste hylle (kjøpt av kaffebønder som har fått en god pris for det de har produsert, noe vi i Others setter veldig pris på!).

Dagens morgenkaffe ga blant annet en anledning til å kjenne på takknemlighet for det vi har vært så heldige å få oppleve så langt på turen. Og takknemlighet for at vi på vår måte har mulighet til å bidra til et arbeid som betyr noe for andre medmennesker.

I Bangladesh drikkes det lite kaffe, men desto mer te. Også her er tekoppen ensbetydende med fellesskap, og ikke minst gjestfrihet. Om du vanker i de mest velbemidlede kretsene, eller om du er på besøk hos en alenemor i et slumområde i Dhaka, slik undertegnede nylig var for å møte en av Others sine produsenter – det lages alltid te, og kjeks, bananer, og chanachur danderes pent på asjetter. Man snakker om barn, været, fremtidsdrømmer og livet forøvrig. Når man møtes erfarer man nesten alltid at man er mer like enn man er forskjellige, uansett hvor radikalt ulike de omstendigheter man lever i måtte være. Og det er noe av det som er kjernen i det Others står for.

For øvrig – proffsyklister som vi jo nå har blitt, benyttet vi hviledagen til å sykle 5 mil, blant annet over en topp på 500 meter over havet for å komme oss litt videre, til Nordfjordeid. En i overkant bratt grusvei til tross – det ble selvfølgelig tid til en kaffepause underveis. Og det i særs vakre omgivelser. Vi kan trygt si at sykkelidyllen gjorde comeback i dag!

Har vi nevnt at været har snudd? Vi gleder oss til turens siste uke!